Hurra! Jeg bestod translatøreksamen!

Allegro: Hurra! Jeg bestod translatøreksamen!

Eksamen! Skulle man ikke liksom være ferdig med den slags når man kommer ut i arbeidslivet? Men så var det denne translatøreksamenen, da. Etter noen år på baken som oversetter tenkte jeg at det jammen hadde vært kjekt å kunne smykke seg med tittelen «statsautorisert translatør». Dessuten virket det så stas med eget stempel! Jeg skulle kanskje tatt sjansen?

Av Allegros ni oversettere er seks av oss statsautoriserte translatører. Det vil si at vi har bestått det som nå heter autorisasjonsprøven i oversettelse (tidligere translatøreksamen) ved NHH og har lov til å stemple oversettelsene våre med et beskyttet stempel. Selv tok jeg translatøreksamen etter å ha jobbet to år i Allegro. Jeg kunne vel knapt bedt om bedre øvingsforhold! I Allegro jobber vi mye med nettopp den type tekster man møter på eksamen – både juridiske, tekniske og økonomisk-administrative tekster. Så hvis du har som mål å ta autorisasjonsprøven, er det slett ikke dumt å jobbe noen år som oversetter først. Øvelse gjør mester også her!

Translatøreksamen har alltid vært beryktet for sin skremmende høye strykprosent, og det er en av grunnene til at de nå har erstattet muntlig eksamen med en hjemmeeksamen. Den må bestås før man får lov til å ta skoleeksamen. Som sagt, så gjort: Jeg meldte meg opp. For meg ble hjemmeeksamen nesten en luksussituasjon – teksten jeg skulle oversette var på rundt 600 ord, og i stedet for å ha den ferdig oversatt og korrekturlest på en dag eller to, eller i verste fall noen timer, hadde jeg hele to uker å boltre meg på!

Heldigvis besto jeg hjemmeeksamen og var klar for skoleeksamen på NHH i mai. Jeg og mine medkandidater troppet opp med rullekofferter og store sekker fulle av alskens ordbøker. Til den tekniske oversettelsen hadde vi fått oppgitt et emneord på forhånd, for i ordet «teknisk» kan det ligge så mangt; opp gjennom årene har temaet vært alt fra samferdsel og radionavigasjon til hydrologi og stoffskifte.

Nervepirrende var det, men heldigvis gikk det bra, og jeg kunne gå til innkjøp av et flunkende nytt stempel. Hurra!

Og vet du hva? Nå har det til og med blitt tillatt med internett. Noen vil kanskje synes at dette er å gi kandidatene litt vel mye hjelp, men det er i alle fall sikkert at en slik eksamen ligger mye tettere opp til en oversetters faktiske hverdag. Er det noe vi bruker mye tid på, så er det googling og research! Så tidene hvor kandidatene møtte opp med kofferter stappfulle av ordbøker er kanskje forbi?

Lyst å prøve deg du også? Les mer her: NHHs autorisasjonsprøve i oversettelse.

Silje Gjerde

 

Forrige
Forrige

Prevensjon betalt av arbeidsgiver?

Neste
Neste

Helsing til haggis